Skogbrukslova og plan- og bygningsloven regulerer i stor grad de samme arealene, men ivaretar ulike hensyn. Plan- og bygningsloven fastsetter de overordnede rammene for arealbruk og utbygging, mens skogbrukslova regulerer forvaltningen og driften av skogen, med vekt på verdiskaping, foryngelse og miljøhensyn. Skogbruket må derfor utøves innenfor rammene av gjeldende arealplaner.
Konsesjonsloven og plan- og bygningsloven utgjør to av kommunens viktigste og mest inngripende styringsverktøy i lokalforvaltningen. Begge lovene ivaretar ulike samfunnshensyn, men berører og overlapper hverandre direkte i spørsmål som gjelder bosetting, næringsutvikling i landbruket og vern av arealressurser.
Jordlova styrer bruken, vernet og disponeringen av landbrukets produksjonsarealer. Loven krever en aktiv landbruksforvaltning som skal sikre en rasjonell eiendomsstruktur og ivareta landbruksinteresser tidlig – særlig gjennom arealplanprosesser etter plan- og bygningsloven. I enkeltsaker gjelder loven primært ved behandling av omdisponering og deling.
Markaloven gir Marka et særskilt vern og legger klare begrensninger på arealbruk, planlegging og byggesaker. Formålet om å sikre friluftsliv, naturopplevelse og idrett styrer tolkningen av loven og begrenser kommunenes handlingsrom. Ved motstrid går markaloven foran plan- og bygningsloven, og endringene i 2025 har ytterligere styrket den statlige kontrollen med tiltak i Marka.
Strandsonen langs sjøen er vernet gjennom det nasjonale 100-metersbeltet, jf. plan- og bygningsloven § 1-8 andre ledd. Innenfor denne sonen gjelder som hovedregel et byggeforbud, begrunnet i hensynet til naturvern og allmennhetens tilgang til kysten. Likevel viser nasjonale tall at dispensasjoner er blitt et utbredt unntak fra hovedregelen: I enkelte år har mellom 80 og 88 prosent av alle dispensasjonssøknader i strandsonen blitt innvilget.
Til tross for lovendringer som skulle stramme inn dispensasjonspraksisen, har konflikten mellom nasjonale vernehensyn og lokalt selvstyre tiltatt. I Agder opphevet Statsforvalteren et kommunalt vedtak som ulovlig gjennom lovlighetskontroll, noe som utløste sterke reaksjoner fra flere ordførere på Sørlandet. Debatten fikk også politiske følger: I april 2026 vedtok Stortinget å be regjeringen begrense Statsforvalterens adgang til å overprøve lokale planer og dispensasjoner som ikke berører klare nasjonale eller regionale interesser.
